Beethoven Bartók Janowski

Hans musikalske sprengkraft var ofte paret med politisk kamplyst, noe han fikk fullt utløp for i den mektige Egmont-ouverturen. Greven av Egmont ble dødsdømt for å stå opp mot undertrykkelse og en helt i Beethovens øyne. Polsk-tyske Marek Janowski dirigerer bataljene og har dessuten med seg Francesco Piemontesi i Bartóks briljante Pianokonsert nr. 3, der ungarsk folkedans, fuglesang og en Beethoven-hilsen bruser fra tangentene.

‘Beethoven har uttrykt mine intensjoner med bemerkelsesverdig genialitet’, utbrøt forfatteren Johann Wolfgang von Goethe da han hørte ouverturen til skuespillet Egmont i 1810. Handlingen er lagt til 1500-tallet der Lamoral, Greven av Egmont, dømmes til døden for å kjempe for friheten. Det var som musikk i Ludwig van Beethovens (1770−1827) døve ører og ga ham endelig mulighet til å komponere scenemusikk med eksplisitt politisk innhold etter hans egen smak. Ouverturen har også blitt brukt politisk i senere tid, for eksempel som klingende symbol på kampen mot undertrykkelse under revolusjonen i Ungarn i 1956.

En annen som var opptatt av Ungarns kulturelle selvstendighet og egenart noen tiår tidligere var komponisten Béla Bartók (1881−1945). Han brukte særegne rytmer og melodivendinger fra ungarsk folkemusikk som en hovedingrediens i sin særegne form for musikalsk modernisme. I Pianokonsert nr. 3 er det ikke vanskelig å høre forbindelsene til ungarske folketoner, for eksempel i åpningstemaet i førstesatsen. For øvrig er uttrykket lysere og modernismen mildere i Pianokonsert nr. 3 enn hva Bartók ellers hadde for vane. Hør bare på den inderlige andresatsen der Bartók refererer til Beethovens ‘Heilige Dankgesang’ og etterligner fuglekvitter og innsektlyder i den stemningsfulle nattmusikken. Pianokonsert nr. 3 var det siste verket Bartók (nesten) fullførte før han døde i 1945, og det ble urfremført året etter.

Men tilbake til Beethoven og hans insisterende og verdensberømte skjebnemotiv: Ta-ta-ta-taaa! ‘Og skjebnen banker på døren,’ skal Beethoven ha uttalt, men sa han virkelig det? Hans overivrige elev, Anton Schindler, blandet trolig gjengivelse med gjendiktning, men verket vil uansett forbli kjent som Skjebnesymfonien. Mange hører det musikalske forløpet som en kamp mot, og en endelig beseiring av, en grufull skjebne. Denne modellen for musikalsk utvikling – fra kamp til seier - skulle prege mange symfonier opp gjennom hele det lange 1800-tallet.

Ta-ta-ta-taaaa! Jo, det er åpningsmotivet som er den sentrale musikalske ideen i symfonien og som banker seg inn i bevisstheten hos de fleste lyttere, men verket har også mange andre originale ideer. Variasjonene i andre sats er en merkverdig blanding av søt cantilena og stram militærmusikk, og tredje sats er på samme tid både mystisk og full av Beethovens lunefulle humor. Og så bærer det av mot den store symfoniske jubeltriumfen i siste sats.

Gjør deg klar til en musikalsk kamp på liv og død!

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Francesco Piemontesi; Foto: Marco Borggreve)