Beethoven Bruckner

Beethovens berømte Fiolinkonsert (1806) er et høydepunkt i høyromantikken og i sin sjanger overhodet. Det samme kan på ingen måte sies om Bruckners Symfoni nr. 6 (1881), men lytt nøye og kanskje ’den stygge andungen’ blant hans symfonier blir den aller vakreste når den får vokse og nok luft under vingene. Kanadieren James Ehnes har med seg sin stradivarius og spanjolen Juanjo Mena som dirigent.

Ludwig van Beethoven (1770-1827) revolusjonerte de fleste sjangre han beskjeftiget seg meg, og også solokonserten fikk gjennomgå når han sprengte alle rammer og fylte konsertene med sitt dramatiske og i sin tid ‘nye’ tonespråk. Hans Fiolinkonsert (1806) hadde en trang fødsel og var glemt i nærmere et halvt århundre, men etter at Joseph Joachim gjenopplivet den på 1840-tallet har den vært en av de mest populære og oftest fremførte og innspilte solokonsertene overhodet. Førstesatsen er lang, dramatisk og typisk Beethoven. Andresats, på sin side, viser komponisten på sitt varmeste og mest lyriske, mens den livlige, trivelige og folkelige tredjesatsen byr på noen skikkelige virtuose utfordringer for solisten.

75 år senere innså Anton Bruckner (1824-1896) at romantikken, videreutviklet fra Beethovens nyvinninger, var på hell og at det var dramatiske endringer rundt neste sving. Likevel ville han vise og bevise at Beethovens modeller fremdeles kunne fylles med nye ideer og uhørt innhold. Symfoni nr. 6 (1881) mangler noen typiske trekk for komponisten – og er derfor blitt kalt ’den stygge andungen’ blant symfoniene – men er det én symfoni som kan motbevise den flåsete myten om at Bruckner skrev ’den samme symfonien ni ganger’, så er det denne. Her er Bruckners mest oppfinnsomme klangbehandling, intrikate teksturtyper med mange rytmiske lag og en syklisk tenkning der lytteren levnes ambivalent i avslutningen og brucknerianerne fortvilet når det enhetlige universet slår sprekker. Men inn gjennom sprekkene kommer nytt lys med nye farger og nye brytninger. Lytt for eksempel til Adagio-satsen, og du kan oppleve at den stygge andungen fremstår som den aller vakreste av dem alle!

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Juanjo Mena; Foto: Michal Novak)