Mahler Weilerstein

Mahler ville sprenge seg inn blant historiens ‘titaner’ med en gigantisk første symfoni der ‘Fader Jakob’, ‘ländler’ og ’klezmer’ bare var noen av de uhørte ingrediensene. Og han klarte det! Som Mahler, er dirigent Weilerstein jøde, og i Golijovs filmatiske Night of the Flying Horses er røttene sterke når jiddisk vuggesang klinger i orkesteret. Men kvelden handler også om Alban Berg – en følsom modernist som gjorde formelmusikk til formidabel musikk i sin gripende Fiolinkonsert, skrevet til minne om en engel i 1935.

Gustav Mahler (1860-1911) fjernet undertittelen ‘Titan’ fra sin Symfoni nr. 1 (1889, rev. 1896) etter få fremføringer, men merkelappen har likevel blitt hengende. Etter en atmosfærisk åpning står overraskelsene i kø, og innslagene av folkelig ’ländler’, ’Fader Jakob’ som sørgemarsj og jødisk ’klezmer’ må ha overrumplet publikum på slutten av 1800-tallet. Det store sjokket kommer likevel i finalen når åpningens eksistensielle skrik først helt til slutt forvandles fra pine til triumf. Mahlers symfonier skulle ’inneholde hele verden’, og Symfoni nr. 1 er ingen dårlig start der den kastes mellom det kosmiske og det mikroskopiske, liv og død, himmel og helvete.

Lite ante Mahler at minnet om hans kones datter, Manon Gropius, skulle få evig liv i Alban Bergs (1885-1935) Fiolinkonsert (1935). Manon var som en datter for Berg, og da hun døde ung dediserte han verket til henne med påskriften ’til minne om en engel’, like før han selv døde samme år. I likhet med Mahler, bygger Berg i Fiolinkonserten bro fra romantikk til modernisme når streng tolvtoneteknikk iblandes tradisjonell tonalitet og fylles av rik ekspressivitet og romantisk lengsel. Til slutt fullbyrdes blandingen av gammelt og nytt når J. S. Bachs tidløse 1700-tallskoral ’Es ist genug’ flyter sømløst sammen med Bergs lyriske, åpne og moderne toneunivers.

På slutten av livet møtte Berg en forsterket variant av antisemittismen Mahler hadde slitt med i Wien noen tiår tidligere, simpelthen fordi Bergs læremester var jødiske Arnold Schönberg. Betydningen av det jødiske i musikkhistorien er heldigvis blitt erkjent og anerkjent for lengst, og i kveld krydres den jødiske impulsen av et verk helt på siden av den klassiske hovedstrømmen – argentineren Osvaldo Golijovs Night of the Flying Horses (musikk fra filmen ’The Man who Cried’, 2000) der jiddisk vuggesang møter sigøynertoner og rumensk folkesang.

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Joshua Weilerstein; Foto: Felix Broede)