Händel Messias

‘Det var som om jeg så hele Himmelen foran meg, og den store Gud i egen person.’ Enten det var en gnist av guddommelig inspirasjon eller noe helt annet som traff Händel i det øyeblikk han komponerte Halleluja-koret i 1741, så inspirerte det ham til å skape musikk med en udødelig popularitet og evig tiltrekningskraft på mennesker verden over. I førjulstiden åpner vi Oslo Konserthus som sekulær musikkatedral og feirer mesterverket Messias med Oslo Filharmoniske Kor, dirigentfenomenet Nathalie Stutzmann og et stjernelag av sangsolister.

Selv om Georg Friedrich Händel (1685-1759) og hans samtidige hadde for vane å komponere raskt, ofte og mye, er det utrolig at det var mulig å skape et verk som Messias så brennkvikt. Händel skal ha brukt 24 dager på hele verket, og kreative musikkforskere har regnet ut at han da, med 10 timers arbeidsdager, skrev 15 toner i minuttet! Kanskje ikke så rart at kristne sjeler har lansert guddommelig påvirkning som en mulighet.

Enda mer imponerende blir det tatt i betraktning verkets omfang, melodiske rikdom og store uttrykksmessige spenn og kontraster. Ved siden av det jublende Halleluja-koret, har alle sine egne favoritter, enten det er tenorsolistens fløyelsmyke ’Comfort ye’, altsolistens gripende ’He was despised’, bassolistens rystende ’The people that walked in darkness’, sopransolistens boblende ’Rejoice greatly’ eller brusende korsatser som ’For unto us a child is born’ og ’Glory to God’.

Händels aller største genistrek var å bruke sine evner som operakomponist, som melodiker, musikkdramatiker og ordmaler, til å skape en av de mest fengslende, fengende og feiende flotte musikkfortellinger om verdens frelser og hans fødsel, død og oppstandelse. Det var pop for 275 år siden. Og det er sannelig pop fremdeles!

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Nathalie Stutzmann; Foto: Simon Fowler)

Messias spilles med 1 pause