Schumann Festival

Schumanns nerve

Konserten har blitt spilt

Schumanns nerve

Schumann var komponisten som kunne få tangentene til å synge, strengene til å dirre og orkesteret til å boble av vårlige fantasier.

Som mester i samtidens samklanger, følsom melodiker, lidende og litterært opplyst kunstner traff han den romantiske tidsåndens nerve, samtidig som han oppnådde tidløs aktualitet og anerkjennelse. Fremdeles treffer Schumann en nerve i oss alle og hans romantiske toner fyller Oslo Konserthus to kvelder på rad når Arvid Engegård, Oslo-Filharmonien og solister i verdensklasse inviterer til minifestival.

Listen over Robert Schumanns (1810-1856) fysiske og psykiske plager er en av musikkhistoriens lengste, og mange av dem påvirket karrieren hans. Det var for eksempel en skade i to av fingrene som gjorde at han ikke kunne bli konsertpianist og dermed valgte å komponere. Og kanskje var det hans urolige sjel og lidende vesen som gjorde ham så sensitiv for den romantiske kunstens emosjonseksplosjoner? Han døde i alle fall deprimert og desillusjonert på psykiatrisk anstalt, 46 år gammel.

Schumanns store symfoniske år var 1841 da han bl.a. komponerte Symfoni nr. 1, Symfoni nr. 4 (rev. 1851) og Ouverture, Scherzo og Finale (rev. 1845). Symfoni nr. 1 fikk kallenavnet ’Vårsymfonien’ av komponisten selv og viser den ’boblende’ Schumann i fri utfoldelse. Melodiene er muntre, klangen kraftfull og uttrykket preget av energisk overskudd og optimistisk overflod. I Symfoni nr. 4 kommer den nytenkende Schumann frem når ingen av satsene følger tidens formkonvensjoner. Hele verket spilles i ett og minner om en ’symfonisk fantasi’, full av spontane ideer. Det samme kan sies om Ouverture, Scherzo og Finale, som i komponistens hode havnet akkurat på den andre siden av grensen for hva en symfoni kunne være i 1841.

For romantikeren Schumann handlet likevel musikk ikke først og fremst om nyskapende formtyper, men om et personlig uttrykk omformet til klingende kunst. Cellokonsert (1850) er komponert sent i Schumanns korte liv og ganske nær at hans psykiske lidelser resulterte i selvmordsforsøk, innleggelse og død. Schumann la sin sjel i Cellokonserten som preges av mystisk og mørk melankoli, emosjonell kompleksitet og selvransakelse. Det er et definitivt mesterverk, komponert av en lidende kunstner som i sin tid traff en nerve og som fremdeles rører og berører publikum verden over med sin musikalske sensitivitet.

Arvid Engegård har gjort suksess med Engegårdkvartetten og på egen hånd som fiolinist og dirigent. Her får han med seg det beste av dagens og morgendagens soliststjerner. Den tyske cellisten Daniel Müller-Schott (f. 1976) er allerede etablert som verdensener på sitt instrument. Polsk-kanadiske Jan Lisiecki (f. 1995), på sin side, har siden han var 14 år mislikt å bli kalt ’vidunderbarn’ og ’geni’, men han kommer ikke utenom denne gangen heller, for denne 22-åringen har et unikt talent!

Velkommen på minifestival!

(Tekst: Thomas Erma Møller; På bildet: Daniel Müller-Schott; Foto: Christine Schneider)

Hva spilles

  • Robert Schumann Ouverture, Scherzo og Finale
  • Robert Schumann Cellokonsert
  • Robert Schumann Symfoni nr. 1, "Vårsymfonien"

Varighet

Medvirkende

Bak notene

kl. 18.30 i Glasshuset v/Cecilia Götestam

På «Bak notene» får du vite litt om musikken som spilles, før konserten.

Billetter

Priser

Prisgrupper Pris
Voksen 100 - 470 kr
Honnør 100 - 375 kr
Student 100 - 235 kr
Barn 100 kr

Abonnement

Schumann Festival

Konserten har blitt spilt